Samfunnssikkerhet og beredskap i Lofoten

Vi har vel et ansvar for våre besøkende ?

Først vil jeg si at Vågans innbyggere er stolte av våre helsearbeidere og den jobben som utføres innen primærhelsetjenesten i kommunen, og vi føler oss sikre på at vi blir ivaretatt på samme trygge måte som i andre kommuner.

Nordlandssykehuset Lofoten er for oss i dag den ekstra trygghet vi trenger når hjelpen som det lokale legekontoret gir ikke er tilstrekkelig. Når det trengs annen kompetanse, mere utstyr og det haster.

Denne tryggheten er minst like viktig for de som jobber i førsteleddet, det være seg legevakt team og ambulansepersonell. Disse flotte menneskene har stor yrkesstolthet og ansvarsfølelse.

Vi som bor på øyene både øst og vest for sykehuset på Gravdal føler oss ekstra utsatt og utrygg når vi veit at vind og andre værforhold vil hindre oss tilgang til akutt helsehjelp utenfra. Når vi veit at ferga over hadselfjorden ikke kan gå. Når vi veit at det tar for lang tid til Stokmarknes. Når vi veit at verken redningshelikopter, luftambulanse eller båt kan komme oss til unnsetning. Når vi håpe på at brann og redningsetaten sin vannvogn kan assistere ambulansen over Gimsøybrua slik at vi kan få hjelp på sykehuset, behandlet eller stabilisert og videresendt til ytterligere kompetanse.

Jeg siterer flysykepleier Markus Pikkarainen ved luftambulanse UNN i et innlegg til Lofotposten:

«Det er helt utrolig at Helse Nord ikke tar hensyn til værforholdene i Lofoten. Det er slett ikke uvanlig at vi må kansellere tur til Leknes på grunn av vær. Hvordan de har tenkt å evakuere pasienter i dårlig vær? spør Pikkarainen.»

Dette er momenter som ble vektlagt i forrige runde når Helse Nord vurderte endringer i sykehusstrukturen. Heldigvis ble fagmiljøene ved sykehusene, politikere og innbyggerne hørt, og funksjonene til sykehuset opprettholdt.

Jeg leser i mange av debattinnleggene i media at det etterspørres hva som har endret seg siden den gang? Vi har jo de samme utfordringene med vær og vind i dag som i 2017. Det er vel lite forskning som viser til noen stabilisering eller bedring.

Etter min personlige oppfatning har imidlertid mye endret seg ganske drastisk.

Vi er ikke lenger «bare» 24 000 mennesker i Lofoten som mange påpeker. Jeg ser at dette tallet ofte blir brukt i offentligheten sammen med at «Lofoten har mange turister»

Hva betyr det egentlig at «Lofoten har mange turister»?

Her kommer noen tall:

  • Biltrafikken inn og ut av Lofoten over målepunktet til SVV på Higraf har økt med over 7 % siden 2017.
  • Sesongtrafikken (juni-juli-aug.) over samme målepunkt har økt med 14,6 % siden 2017
  • For juli alene har trafikken økt over dette målepunktet med 23 % bare siden 2021.
  • Lofoten har ca. 5000 sesongarbeidere hver dag gjennom hele året. (entreprenør-fiske- helse osv.)
  • Innen utgangen av august i år er det registrert 498 403 kommersielle gjestedøgn i Lofoten.
  • Vi har ca. 230 Cruisebåtanløp med 181 000 passasjerer. (Bodø har ca. 30 og Narvik ca. 50)
  • Det er registrert 220 000 Airbnb besøk (her er det store mørketall)
  • Det er estimert 600 000 «annet besøk» (bil/bobil/buss)

Nå kan det vær vanskelig å skille mellom antall gjestedøgn og antall besøkende, men vi kan trygt si at det ikke «bare» er 24 000 mennesker som bor i Lofoten. Summerer vi faste innbyggere og midlertidige innbyggere i løpet av et år er vi flere ganger så mange.

Reiselivsnæringen ser en fantastisk positiv utvikling i årene framover. Det er mange som ønsker å bo og jobbe i vårt vakre øyrike. Vi har vekst i regionen og tiltrekker oss kompetent, ung arbeidskraft. Det er av største betydning at vi kan tilby sikkerhet og beredskap som er tilstrekkelig slik at ikke denne trenden snus pga. opplevd utrygghet ved uhell, ulykker, akutt tilfeller og fødselshjelp.

Vi opplevde allerede i år på sommeren at det var for lite helsepersonell tilgjengelig. Under stort turisttrykk og mange festivaler var det utfordringer med å få løst de situasjoner som oppsto.

Jeg håper og tror at Helse Nord planlegger sin beredskap ut ifra hvor mange mennesker som faktisk oppholder seg i Lofoten i løpet av et år. Vi har vel et ansvar for våre besøkende også?

Vi forstår at det er behov for å gjøre endringer i sykehusstrukturen i Nord-Norge for å sikre en bedre utnyttelse av ressursene og en høyere kvalitet på tjenestene. Vi er ikke imot å samarbeide med andre sykehus i regionen for å dele på oppgaver og kompetanse. Men vi er imot å miste vårt eget sykehus som kan tilby akuttberedskap, fødetilbud, kirurgi, indremedisin, psykiatri og rehabilitering til våre innbyggere. Ett distrikts medisinsk senter kan ikke gi Lofotens innbyggere denne tryggheten.

Vi i Vågan er bekymret for framtiden til Lofoten sykehus. Vi mener at sykehuset er en viktig del av vår infrastruktur, vår næringsutvikling og vår livskvalitet. Vi vil ikke akseptere at sykehuset blir nedgradert eller lagt ned som følge av de foreslåtte strukturendringene og oppgavefordelingene for Nord-Norge.

Lofoten sykehus er ikke bare et sykehus. Det er også en stor arbeidsplass som bidrar til å skape verdier og vekst i hele Lofoten. Det er en attraktiv faktor for å tiltrekke seg nye innbyggere, spesielt unge familier, som ønsker å bo og jobbe i Lofoten. Det er en trygghet for våre næringsdrivende, spesielt innen fiskeri, turisme og kultur, som er avhengige av å ha et godt helsetilbud i nærheten. Det er en stolthet for våre innbyggere, som har en sterkt tilhørighet til sykehuset og dets ansatte.

Jeg vil derfor oppfordre helseministeren, helseforetakets direktør og alle andre som har innflytelse på denne saken, om å lytte til våre argumenter og ta hensyn til våre behov. Vi vil ikke gi opp kampen for Lofoten sykehus. Vi vil ikke miste vår trygghet. Vi vil ha et sykehus i Lofoten som kan gi oss den beste helsehjelpen når vi trenger det mest.

Til slutt ser jeg at Helse Nord direktør Marit Lind sier til NRK i dag at hun vil be om tre ukers lengre frist for å ta en beslutning i sykehussaken. Mulige kalkyler og analyser som kan ha betydning skal vurderes. Jeg håper at våre betraktninger og statistikker kan være med i analysene.

Del: